I.
”Go to the start
…”
Det er søndag
24. januar 1971 og andre dag av europamesterskapet på skøyter. Jeg er knapt 10
år, men allerede en stor skøyeentusiast. På fjernsynet ser jeg Dag Fornæss gli
fram mot startstreken på 1500 meter. Han
ser enda mer innbitt ut enn vanlig. Konsentrasjonen lyser ut av øynene hans. Men
hva er det som skjer? Fornæss blir møtt med voldsom buing og piping fra det
nederlandske hjemmepublikummet. Appelsiner og tomme ølflasker hagler inn på
banen. Men da startskuddet går skyter han ut fra startstreken i sin
karakteristiske, katteaktige stil. Parkamerat Gøran Claesson blir snart 10
meter etter. Snart 20. Fornæss går så
det gnistrer mens hetsen fra tribunen fortsetter.
Fornæss går over mål og ser opp på
lystavla: 2.04,5! Klar bestetid! Forbannet og triumferende knytter han nevene mot
publikum: Ta den! Pipekonserten blir
om mulig enda kraftigere.
II.
Dag Fornæss ble norsk
juniormester på skøyter i 1967. Som førsteårs senior i 1968 ble han tatt med i troppen
til OL i Grenoble som ”læregutt”, men fikk ikke gå noen distanser. Han
kvalifiserte seg heller ikke til de andre store mesterskapene, men markerte seg
likevel så sterkt at han ble kalt ”verdens beste reserve”.
Året etter var
det imidlertid liten tvil om hvem som er best: Som første nordmann siden
legendariske ”Hjallis” vant Fornæss både NM, EM og VM i samme sesong. Og
bemerkelsesverdig nok uten en eneste distanseseier. Fornæss hadde sine overmenn
på alle distansene, men i sammendraget var det ingen som kunne hamle opp med
unggutten fra Hamar.
”Jeg var i god
form, men hadde også en del flaks”, sa Fornæss i et intervju med NRK i 2009.
”Jeg var så ung - kanskje for ung - og så fokusert på idretten og det jeg skulle
gjøre. Jeg hadde ingen andre tanker i hodet.” På tampen av 1969-sesongen satte
han også verdensrekord på 3000 meter.
III.
Fornæss vant
oppskriftmessig NM også i 1970. I EM tok han andreplassen, men ga nederlenderne
en real støkk på 10 000 meter da han var nær ved å ta igjen Ard Schenks tilsynelatende
sikre ledelse etter tre distanser.
Schenk ble også
verdensmester på Bislett tre uker seinere med nordmannen Magne Thomassen som
nærmeste utfordrer. Fornæss måtte også se nederlenderne Kees Verkerk og Jan Bols
foran seg på resultatlista, og endte på en skuffende 5. plass.
Jan Bols hadde
levd i skyggen av Verkerk og Schenk i nederlandsk skøytesport, men imponerte et
stappfullt Bislett med å vinne de to lengste distansene. Var dette den nye
nederlandske skøytekongen? Foreløpig var han litt for svak på de korte
distansene til å utfordre Schenk i sammendraget, men avgjort en løper å se opp
for de neste sesongene.
IV.
Bols var rapportert
i kjempeform foran EM i 1971. Han hadde vunnet det nederlandske mesterskapet et
par uker tidligere og levert kanontider på flere distanser. Skulle det endelig
være hans tur til å få en internasjonal tittel? Langdistanseeksperten Bols
sikret seg et ypperlig utgangspunkt med andreplass på åpningsdistansen 500
meter på lørdag. På 5000 meteren seinere på dagen hadde han valgt å gå i andre
gruppe, slik at han kjente tidene til de sterkeste konkurrentene. I et tidlig
par ser han Fornæss gå i mål til en foreløpig ledelse med sterke 7.42,3. Schenk
og Verkerk gjør tapre forsøk på å slå nordmannen, men er sjanseløse. Nå har
nederlenderne kun Bols igjen å håpe på.
V.
Bols blir
sekundert etter passeringstidene til Fornæss og ser ut til å ha sluttiden hans
innen rekkevidde. Et oransje folkehav på tribunen jager ham framover. På
vekslingssiden går han så langt ut mot tribunen som mulig for å få ly for den
kraftige vinden. Men noen runder før slutt glipper konsentrasjonen; Bols kommer
fra yttersving, men glemmer å veksle! Tilskuerne tror knapt det de ser. Bols
fortsetter i ytre en runde til og går i mål i feil bane. Sluttiden er halvannet
sekund bak Fornæss, men likevel god nok til at han overtar ledelsen sammenlagt.
Diskusjonen starter i skøytemiljøet: Bør Jan Bols diskvalifiseres? Nei,
argumenterer nederlenderne, Bols tapte tid på feilen, han gikk jo lengre enn de
andre! Stevnesjefen forsvarte lenge Bols, men måtte etter hvert skifte mening
etter flere rabaldermøter i juryen. For reglene var klinkende klare: Det skal byttes bane for hver runde. Bols
hadde vekslet feil, og måtte diskvalifiseres.
VI.
I skuffelsen
over diskvalifikasjonen ble Fornæss gjort til syndebukk av det nederlandske
publikumet. ”En skam for skøytesporten og en usportslig opptreden vi heldigvis
sjelden opplever”, skrev nederlandske aviser etterpå. Den gode 1500 meteren
avgjorde i praksis mesterskapet. Fornæss ble europamester foran Schenk og Verkerk,
men måtte ha begge med som ”livvakter” på æresrunden. Bols ble mottatt med
ovasjoner da han viste seg på indre bane, og publikum sang ”Waar is Jan Bols?”
(”Hvor er Jan Bols?”) da Ja, vi elsker
ble spilt under seiersseremonien. Nederlenderne fikk imidlertid sin revansje da
Schenk vant og Verkerk tok tredjeplassen foran Fornæss i VM tre uker seinere.
Fornæss ga seg
som toppløper etter en litt skuffende sesong i 1972, bare 24 år gammel. Bols (sammen
med de fleste toppløperne) gikk over til en nystartet proffliga i 1973, men la
skøytene på hylla da ligaen ble nedlagt etter bare to sesonger.
Publisert i Telemarksavisa under vignetten Jeg glemmer aldri 19. des. 2013
