Best i Norge

George Best gjorde aldri noen karriere som fotballtrener, men sommeren 1970 var han kanskje nærmere enn noen gang. I daglige tegneseriestriper i skiensavisa Varden viste fotballens første pop-stjerne hva enhver ung og håpefull fotballspiller burde lære seg. Og han snakket til og med norsk.

Hva visste vi om George Best i 1970? Ikke all verden, kanskje, men så langt hadde han i hvert fall blitt mer kjent for sine kunststykker på banen enn sine krumspring utenfor. Nord-irske Best hadde debutert for Manchester Uniteds førstelag allerede som syttenåring i 1963. Som spiller var nesten komplett; rask, nesten umulig å ta ballen fra, uredd og like god med begge bein. ”Den meste talentfulle spilleren jeg noen gang har sett”, sa manager Matt Busby.

Til tross for å være heller beskjeden av natur, hadde Best fra tidlig av en voldsom tro på egne ferdigheter. ”Jeg har alltid sett på meg selv som den aller beste spilleren. Det er den holdningen man bør ha”, sa han til FourFourTwo i 2001. ”Jeg har aldri sett på en annen spiller og følt meg underlegen.”


Det er neppe mange som er uenig i av Best var den beste spilleren i den engelske ligaen i siste halvdel av 1960-tallet. Med Best i spissen vant Manchester United ligaen både i 1965 og 1967, og ikke minst europacupen for serievinnere i 1968. Samme året ble han kåret til årets spiller både i England og Europa.

Kvartfinalen i europacupen på bortebane mot Benfica i 1966 var kanskje Bests største øyeblikk og store gjennombrudd. Manager Busby ba spillerne ligge lavt og tette godt igjen bakover det første kvarteret, men innen 12 minutter var spilt hadde Best scoret to mål. United vant til slutt 5-1. I pausen ba Best om unnskyldning for at han ikke hadde fulgt taktikken. ”Dette var Bests aller beste kamp for United, først og fremst fordi han ikke var så ego som han kunne være”, sa lagkameraten Bobby Charlton.

Denne kampen markerte også begynnelsen på Best-hysteriet, som skulle knekke ham som fotballspiller. Best ble fotomodell, reklamefigur og fotballens første pop-stjerne. Rundt 1970 begynte dessverre pila å peke nedover både for ham og United. Han lot hår og skjegg gro, og prøvde å lette på presset fra media og publikum med stigende alkoholforbruk og stadige forsvinningsnumre.

Klubben så lenge mellom fingrene med Bests mer og mer upålitelige oppførsel, men på nyåret 1974 hadde manager Tommy Docherty fått nok. Best møtte ikke opp på trening etter en lang nyttårsfeiring, og Docherty satte ham ut av laget foran neste kamp. Best hadde nettopp fylt 27, men forsto at var ferdig som toppspiller.

Best gjorde flere comeback i både i Storbritannia og USA, men skapte mest overskrifter for uheldige episoder utenfor banen. Han døde i november 2005, 59 år gammel, etter flere ti-år med uvøren livsstil og overdrevent alkoholforbuk. Året etterpå var ansiktet hans å finne på irske fem-pund-sedler.

”Jeg har hatt et flott liv, jeg ville ikke ha gjort noe annerledes”, sa Best til FourFourTwo i 2001, ”men det irriterer meg fortsatt at jeg brente et straffespark mot Chelsea på Old Trafford. Det skulle jeg gjerne tatt om igjen.”

Men hvor god var George Best som trener og pedagog? Det ser lekende lett ut når Best i slank sekstitalls-utgave viser hvordan vi skal drible, heade og skyte. Han forklarer instruktivt om ”frimerke”, konsentrasjon og bevegelse, og svarer svarer grundig og tålmodig på guttespilleren Davids spørsmål. Likevel - FireFireTo fikk aldri spille høyere enn i 7. divisjon, til tross for at vi klippet stripene ut av bestemors avis og studerte Bests instruksjoner nøye. Så, tja. Juryen er fortsatt ute.

Publisert i FireFireTo nr 20, juni 2007