Verdens beste reserve

I.

”Go to the start …”

Det er søndag 24. januar 1971 og andre dag av europamesterskapet på skøyter. Jeg er knapt 10 år, men allerede en stor skøyeentusiast. På fjernsynet ser jeg Dag Fornæss gli fram mot startstreken på 1500 meter.  Han ser enda mer innbitt ut enn vanlig. Konsentrasjonen lyser ut av øynene hans. Men hva er det som skjer? Fornæss blir møtt med voldsom buing og piping fra det nederlandske hjemmepublikummet. Appelsiner og tomme ølflasker hagler inn på banen. Men da startskuddet går skyter han ut fra startstreken i sin karakteristiske, katteaktige stil. Parkamerat Gøran Claesson blir snart 10 meter etter. Snart 20.  Fornæss går så det gnistrer mens hetsen fra tribunen fortsetter.

Fornæss går over mål og ser opp på lystavla: 2.04,5! Klar bestetid! Forbannet og triumferende knytter han nevene mot publikum: Ta den! Pipekonserten blir om mulig enda kraftigere.

II.

Dag Fornæss ble norsk juniormester på skøyter i 1967. Som førsteårs senior i 1968 ble han tatt med i troppen til OL i Grenoble som ”læregutt”, men fikk ikke gå noen distanser. Han kvalifiserte seg heller ikke til de andre store mesterskapene, men markerte seg likevel så sterkt at han ble kalt ”verdens beste reserve”.

Året etter var det imidlertid liten tvil om hvem som er best: Som første nordmann siden legendariske ”Hjallis” vant Fornæss både NM, EM og VM i samme sesong. Og bemerkelsesverdig nok uten en eneste distanseseier. Fornæss hadde sine overmenn på alle distansene, men i sammendraget var det ingen som kunne hamle opp med unggutten fra Hamar. 

”Jeg var i god form, men hadde også en del flaks”, sa Fornæss i et intervju med NRK i 2009. ”Jeg var så ung  -  kanskje for ung  -   og så fokusert på idretten og det jeg skulle gjøre. Jeg hadde ingen andre tanker i hodet.” På tampen av 1969-sesongen satte han også verdensrekord på 3000 meter.

III.

Fornæss vant oppskriftmessig NM også i 1970. I EM tok han andreplassen, men ga nederlenderne en real støkk på 10 000 meter da han var nær ved å ta igjen Ard Schenks tilsynelatende sikre ledelse etter tre distanser.  

Schenk ble også verdensmester på Bislett tre uker seinere med nordmannen Magne Thomassen som nærmeste utfordrer. Fornæss måtte også se nederlenderne Kees Verkerk og Jan Bols foran seg på resultatlista, og endte på en skuffende 5. plass.

Jan Bols hadde levd i skyggen av Verkerk og Schenk i nederlandsk skøytesport, men imponerte et stappfullt Bislett med å vinne de to lengste distansene. Var dette den nye nederlandske skøytekongen? Foreløpig var han litt for svak på de korte distansene til å utfordre Schenk i sammendraget, men avgjort en løper å se opp for de neste sesongene.

IV.

Bols var rapportert i kjempeform foran EM i 1971. Han hadde vunnet det nederlandske mesterskapet et par uker tidligere og levert kanontider på flere distanser. Skulle det endelig være hans tur til å få en internasjonal tittel? Langdistanseeksperten Bols sikret seg et ypperlig utgangspunkt med andreplass på åpningsdistansen 500 meter på lørdag. På 5000 meteren seinere på dagen hadde han valgt å gå i andre gruppe, slik at han kjente tidene til de sterkeste konkurrentene. I et tidlig par ser han Fornæss gå i mål til en foreløpig ledelse med sterke 7.42,3. Schenk og Verkerk gjør tapre forsøk på å slå nordmannen, men er sjanseløse. Nå har nederlenderne kun Bols igjen å håpe på.

V.

Bols blir sekundert etter passeringstidene til Fornæss og ser ut til å ha sluttiden hans innen rekkevidde. Et oransje folkehav på tribunen jager ham framover. På vekslingssiden går han så langt ut mot tribunen som mulig for å få ly for den kraftige vinden. Men noen runder før slutt glipper konsentrasjonen; Bols kommer fra yttersving, men glemmer å veksle! Tilskuerne tror knapt det de ser. Bols fortsetter i ytre en runde til og går i mål i feil bane. Sluttiden er halvannet sekund bak Fornæss, men likevel god nok til at han overtar ledelsen sammenlagt. Diskusjonen starter i skøytemiljøet: Bør Jan Bols diskvalifiseres? Nei, argumenterer nederlenderne, Bols tapte tid på feilen, han gikk jo lengre enn de andre! Stevnesjefen forsvarte lenge Bols, men måtte etter hvert skifte mening etter flere rabaldermøter i juryen. For reglene var klinkende klare: Det skal byttes bane for hver runde. Bols hadde vekslet feil, og måtte diskvalifiseres.

VI.

I skuffelsen over diskvalifikasjonen ble Fornæss gjort til syndebukk av det nederlandske publikumet. ”En skam for skøytesporten og en usportslig opptreden vi heldigvis sjelden opplever”, skrev nederlandske aviser etterpå. Den gode 1500 meteren avgjorde i praksis mesterskapet. Fornæss ble europamester foran Schenk og Verkerk, men måtte ha begge med som ”livvakter” på æresrunden. Bols ble mottatt med ovasjoner da han viste seg på indre bane, og publikum sang ”Waar is Jan Bols?” (”Hvor er Jan Bols?”) da Ja, vi elsker ble spilt under seiersseremonien. Nederlenderne fikk imidlertid sin revansje da Schenk vant og Verkerk tok tredjeplassen foran Fornæss i VM tre uker seinere.

Fornæss ga seg som toppløper etter en litt skuffende sesong i 1972, bare 24 år gammel. Bols (sammen med de fleste toppløperne) gikk over til en nystartet proffliga i 1973, men la skøytene på hylla da ligaen ble nedlagt etter bare to sesonger.

Publisert i Telemarksavisa under vignetten Jeg glemmer aldri 19. des. 2013